Det er 16. Mai. Solskinn. Fuglekvitter. Folket strømmer ut i gatene. Ikke for å nyte solskinnet. Ikke for å grille. Men for å se Brann banke Stabæk ned i støvlene!
16. Mai er den store folkefesten på Brann Stadion. Like ut av døren får jeg øye på de første Brann-fansene.
Brann-fansen må ha hatt det hardt de siste årene.
Godt og vel 18.000 mennesker strømmer til stadion. Vi må lenge stå i kø for å komme inn. Jeg og Stand – UiB’s internasjonale studentblogger – sliter litt med å finne hverandre i folkehavet.
Men det skorter likevel ikke på engasjementet!
Endelig finner vi plassene våre. Det er bra vi bestilte tidlig. Billettene er som revet fra butikkhyllene. Det finnes nesten ikke et tomt sete på stadion.
Stemning!
Vi plasserer oss like ovenfor Brann-bataljonen. Overalt rundt oss veives det brann-flagg av fans som heier i hurra-rop.
Stillingen er 0-0. Spillingen laber. Men fansen holder motet oppe.
Det er på tide å kamuflere trønderbarten med litt rød leppestift.
Dette gjør skikkelig vondt i et RBK-hjerte. Foto: Stand Hiestand
Kampen er i gang!
… og den er forvirrende.
Plutselig reiser folket seg opp og brøler. Jubelrop renner ut i skuffede stønn. Jeg prøver å gjøre som de gjør, klapper når de klapper, stirrer litt beklemt ut i luften når en fyr oppe i tribunene vræler ut sin hjertens frustrasjon over «elendig spill».
Byduene stiller seg tvilende til spillet så langt.
Selv trønder’n sjøl blir litt opphissa. Foto: Stand Hiestand
Kom igjen, Brann!
Pause.
Bergenserne skuer mot fotballbanen… Vil de få festen de har lengtet etter? Eller vil de måtte bøye hodene i skam når lille Stabæk ydmyker dem på hjemmebane?
Til og med Bergens pølser venter utålmodig.
Et buekorps som venteunderholdning. Så veldig bergensk!
2. Runde
Og like etter start skjer det. Brann skårer endelig mål!
Hurra for Brann! Hurra-hurra!
Jeg begynner å følge med på spillet.
Hvordan fungerer nå dette igjen… Foto: Stand Hiestand
Jeg begynner å skjønne det basale.
Alle vil ha ballen.
Av og til spilles det skittent for å få tak i den.
Fotball kunne vært en sørgelig metafor på livet…
Men til tross for alt slitet forblir skåringen den samme.
Stillingen er 1-0 til Brann. Likevel er den lille Stabæk-gruppen de villeste supporterne på hele stadion.
Kampen er endelig slutt. Seieren gikk 1-0 til Brann. Gratulerer til Brann som er «Bergens beste-beste-beste, så god at det nesten ikke går an!»
Stemningen på stadion var enorm!
Konklusjon:
Å se folkelivet på stadion var utrolig spennende. Jeg vil egentlig anbefale alle studenter i Bergen å prøve seg på en kamp, selv om man ikke heier på Brann, og kanskje ikke er den største fotballfansen. Men vær på vakt… det kan fort gi mersmak 😉
Slik ligger lagene an for øyeblikket:
Dere ligger ikke så ille plassert, kjære Brann. Selv om mitt hjertes hjerte alltid vil ligge øverst <3
Post Scriptum:
20. August braker Brann og Rosenborg sammen på hjemmebane. Jeg kommer til å være der i skammebåsen hvor Stabæk gråt over Sivert Heltne Nilsen’s skåring i 2. omgang. Vi trøndere er ikke like glad i å grine. Vi digger å juble! Derfor utfordrer jeg dere alle kjære bergensere – og alskens tilflyttere – til å komme å se oss kuppe seieren med våre svart-hvite bannere (og vår-eh nykuppede kopi-klone-sang….)