Han likte egentlig ikke kjemi, men endte opp som forsker i faget. Jeg har vært så heldig å få intervjue Alexander H. Sandhorv som for øyeblikket befinner i USA og forsker på ting de fleste av oss ikke vil forstå så mye av.
Hei Alexander! Takk for at du tok deg tid. Jeg har fått inntrykk at du er en travel mann for tiden. Hva driver du egentlig med nå?
Nå jobber jeg som post-doc ved Portland State University i Portland, OR, USA. Jeg dro over hit etter at jeg disputerte for doktorgraden i kjemi i 2015. Jeg var så heldig at jeg fikk Fulbrightstipend og har jobbet her siden august 2015. Jeg har også arbeidet med en fagbok i kjemi (Kjemi – enkelt forklart) som kommer ut på Universitetsforlaget i mai.
Wow, det er ikke småtterier. Gratulerer så mye! Men for de som sliter med valgets kvaler frem til 15. April… kan du dele noen av dine personlige erfaringer fra den tiden du skulle til å søke høyere utdanning? Hva er det som gjorde at du valgte å studere det du studerer? Og hva gjorde du for å finne informasjon om studiemuligheter?
Veien min til kjemien har vært lang og kronglete. Jeg hatet faktisk kjemi på videregående, så det kan virke litt underlig at jeg endte opp akkurat på kjemi-hylla. Etter at jeg kom opp i muntlig i kjemi på videregående, ble jeg tvunget til å sette meg riktig inn i stoffet, og da innså jeg at den eneste grunnen til at jeg hadde mislikt kjemi, var fordi jeg ikke forstod det. Det gikk bra på den muntlige eksamenen og jeg fikk mer og mer sansen. Hovedplanen min, som alle strebere, var å komme inn på medisin og ta ett år på kjemi mens jeg ventet på å tjene førstegangstjenesten min.
Du likte egentlig ikke kjemi, men endte opp på det likevel. Hah! Den historien virker kjent 🙂 Men hva gjorde du for å finne ut mer om faget?
For å finne informasjon om kjemistudiet gikk jeg på en del stands under slike undervisningsdager (les: Åpen dag, UiB). Jeg leste også en del på nett for å orientere meg om hvilken studier som ble tilbudt, og akkurat hva disse studiene innebar (på kurs-nivå). Jeg ønsket ikke å flytte fra Bergen, så det var naturlig å søke på Universitetet i Bergen.
Du gjorde hjemmeleksen din forstår jeg. Her ligger det mange gode tips! Men for mange av oss studenter går ikke studieløpet alltid helt strømlinjeformet. Opplevde du noen vendepunkter iløpet av studietiden?
Engasjert i sitt forskningsfelt.
Det største vendepunktet var i skiftet fra «jeg tar ett år på kjemi» til «jeg tar hele utdannelsen min i kjemi.» Som jeg nevnte ovenfor var planen å gå på medisin, men i løpet av førsteåret mitt på Universitetet i Bergen, fikk jeg virkelig sansen for kjemi. Det gikk et lys opp for meg om at dette var noe jeg virkelig kunne trives med! Alt det virkelig gøye kom også etter førsteåret, da vi fikk velge fag i større grad selv, så jeg valgte å fullføre bacheloren min.
Det virker som du virkelig traff lidenskapen din. Hva skjedde så?
Etter det, var det liksom så naturlig å gå videre på mastergraden. På det tidspunktet hadde jeg nok modnes mer også, så jeg innså at jeg ønsket å jobbe med forskning daglig. Da ble det rett på doktorgraden.
Dette er kanskje et litt omfattende spørsmål… men hvorfor valgte du å studere i første omgang?
Nei, gud, det blir som å spørre hvorfor jeg velger å puste. Fordi jeg må!
Oj!
For meg fantes det ingen andre valg, fordi jeg er velsignet med en overaktiv hjerne som kjeder seg med en gang ting blir litt kjedelig. Jeg må stimuleres intellektuelt hele tiden, og studiene mine var en ypperlig måte å gjøre dette på. Slik er det også nå, når jeg forsker. Jeg må bruke hodet mitt hele tiden. Jeg går liksom rundt i en konstant tenkeboble. Av og til våkner jeg midt på natta fordi jeg har fått en idé eller funnet ut av noe som har plaget meg lenge. Det gir livet mitt mening.
Du begynner å høres ut som en vaskeekte professor… 🙂
På et litt mer overordnet plan, synes jeg rett og slett verden er ufattelig fascinerende. Hvis jeg noensinne blir rik, skal jeg bruke resten av livet mitt på å studere alle de fascinerende områdene som finnes, fra molekylærbiologi til litteratur til kvinnestudier til religionsstudier.
Kvinnestudier? Religion? Litteratur? Du høres ut som en mann av mange interesser. Jeg har forresten snappet opp rykter om at du skal gi ut en fantasiroman ganske snart. Skal jeg være ærlig, må jeg si at det var det siste jeg ville forventet å høre fra en kjemiforsker.
Ja, det er en del som blir veldig overrasket over at jeg også skriver skjønnlitterært. Ingen av vennene mine kaller meg et renessansemenneske, men jeg synes godt de kan begynne.
Men du har bodd i USA en stund. Noen erfaringer å dele derifra?
Etter litt tid i USA innser jeg også hvor utrolig privilegerte vi er i Norge som får lov til å studere gratis. Undervisning er nøkkelen til alt og vi er så heldige som har fri tilgang på det. Vi betaler en semesteravgift på noen kroner og så betaler vi for bøkene våre. Vi slipper 50 000 dollar i året for å gå på universitet eller høyskole.
Du sier noe der! Det er noe jeg ofte har hørt, men kanskje glemmer å sette pris på. Men til slutt! Hva tror du blir veien videre for deg?
Flere våkennetter…
Forskerhverdagens gleder og sorger? 😉
Haha, neida. Jeg håper at jeg får anledning til å få en akademisk stilling etter hvert som amanuensis/professor. Så ønsker jeg å fortsette å skrive og jobbe med formidling. Jeg synes jeg er privilegert som hele tiden får lov til å studere hvordan virkeligheten vår er bygget opp. Når jeg blir gammel professor emeritus skal jeg skrive leserinnlegg og drikke vin. Men det blir om noen år.
Jeg gleder meg til å lese de innleggene! Begeistringen du viser for faget ditt gir meg nesten litt lyst å lære mer om kjemi selv. Kanskje må jeg titte litt på den nye fagboken din. Jeg må innrømme at kjemi heller ikke var mitt yndlings-fag i mine glade ungdomsskoledager.
Vet du, all kontakt jeg har hatt med elever gjennom undervisning på universitetet har bare bekreftet det samme om og om igjen. Ingen liker noe de ikke forstår. Jeg håper selvfølgelig Kjemi- enkelt forklart kan bistå andre å forstå. Men kort og godt: kjemi er livet.
Lykke til videre og takk for at du tok deg til til å dele av dine erfaringer!