Det er noe rart med denne byen, var det jeg tenkte da jeg satte mine første usikre steg i Bergens gater.
Styrtregnet stod fra himmel og jord, og fra bilveien hvor busser og biler raste forbi. Likevel smilte folk da jeg stoppet dem på gaten. Det lå nesten noe kriminelt over måten disse kronisk selvglade menneskene spradet rundt i gatene så spruten sto fra støvlene.
Jeg mener, jeg visste at Bergen har et akvarium. Men det hadde aldri falt meg inn at det var bergens innbyggere som var gladfiskene mellom byens daler og fjell. Mens jeg vridde om sokkene mine – selv trusa måtte henges til tørk, for alt var gjennomvått – tok jeg meg i å smile.
Jeg tenkte jeg på godt trøndersk: «Ka i huleste?»
Bergensbasillen hadde bitt meg, men jeg visste bare ikke om det enda.
Trønderfisk
Det må ha vært noe sånt på gang, da jeg for fire år siden satt jeg i en liten hybelleilighet i Oslo og klikket rundt søkesidene til høyere utdanning. Det kriblet noe i kroppen min, en vag liten lyst, et uuttalt ønske som skred frem med sin egen vilje.
«Ka i huleste?» tenkte jeg.
Egentlig er jeg ikke så glad i regn. Men der gikk likefullt fingeren. Førstevalg. Bergen Universitet. Bachelor Arabisk. Resten av historien er et plaskebasseng i Bergens våte gater. Jeg var kunnskapstørst, jeg var ung og jeg hoppet i det, med begge beina først. Universitetet i Bergen var institusjonen som tok imot meg med sitt hav mangefargede fisker.
Nytt og spennende, nytt og skremmende
Å begynne på et universitet kan være en spennende og litt skremmende opplevelse. Fremfor oss møter vi en enorm institusjon med ganger som er ukjente for oss, et hav som står uutforsket. Her har mange og større fisker svømt før vår tid, navn vi ser i media, som vi har lest om i historiebøkene, folk som vi kjenner og ser opp til, (mer og mindre).
Et godt universitet skal ikke bare ta imot folk, men skape fremtidens intellektuelle. Et universitet skal bære, formidle og produsere kunnskap. Men et universitet er ingenting uten menneskene som befolker det. Universitetet former oss og vi former universitetet.
Det kan være nytt og skremmende i starten, og den eneste trøst jeg kan gi er at vi alle har vært der. At gangene, en gang ukjente, snart vil bli kjente og kjære. Etter en stund blir nesten universitet litt som et annet hjem, et slags fosterhjem. Man kjenner igjen luktene i gangen, foreleserne i korridorene, man finner venner og får opplevelser man sent vil glemme.
Ny studentblogger
Et av mine motiver for å arbeide med denne bloggen, er at det finnes så mye igjen i dette havet som jeg vil utforske, fisker jeg ikke har møtt, korallrev som står igjen å utforske. Jeg håper dere gleder dere like mye som meg til å utforske UiB’s hovedveier og bakgater!
Tips oss gjerne i kommentarfeltet om det er en du vil jeg skal ta turen innom.
4 comments for “Trønder i byen”