«Livet kan bare forstås baklengs, men må leves forlengs» – Søren Kirkegaard.
Sitatet er så kjent at det har blitt en klisje, men han hadde ett poeng den godeste Kirkegaard. Her er det jeg gjerne skulle ønske jeg visste da jeg begynte å studere.
- Fokuser mer på å lære enn på karakterer
Ja, karakterer teller, men så viktig er de tross alt ikke. Hvem tror du kommer til å bry seg om hvordan du gjorde det på innføringsemnet i fonetikk om ti år? Mest sannsynlig ingen. I stedet skulle jeg ønske at jeg hadde brukt litt mer tid på å være nysgjerrig. At jeg hadde gått litt mer «ut av boksen» og oppsøkte fag og emner jeg ikke hadde tenkt på å studere før jeg begynte ved universitetet. Noe av de beste opplevelsene som student, hadde jeg nettopp da jeg ble eksponert for tanker, idéer og sammenhenger jeg ikke hadde den fjerneste anelse om på forhånd.
Og så kommer gjerne spørsmålet: Hvordan er dette relevant for jobben du skal få etter at du er ferdig med å studere? Faktisk er det mer relevant enn du gjerne skulle tro. For tiden er nyhetssendingene fulle av reportasjer fra næringslivet der stikkordet er omstilling. Noen av de beste egenskapene du kan ha som arbeidstaker, er nettopp å være nysgjerrig og å kunne tenke selv. Uten det er ikke omstilling mulig.
Hvis du er interessert i å gå «litt ut av boksen», kan kanskje dannelsesevner være noe for deg. Dette er studiepoeng du kan ta uavhengig av hva du studerer.
- Ex. phil er ikke meningsløst
Du skulle kanskje ikke tro det, men – nei, ex. phil er faktisk ikke meningsløst. Det kan bare av og til føles slik. For de uinnvidde kan jeg fortelle at ex. phil er det som tidligere het forberedende, men som nå har skiftet navn til førstesemesterstudiet.
Poenget med førstesemesterstudiet er å gi deg et aldri så lite innblikk i hva folk har tenkt tidligere, og da særlig filosofer i det gamle Hellas. Det har seg nemlig slik at for å kunne tenke egne tanker, så kan dette være greit å ha litt kunnskap om dette.
Når du kommer rett fra videregående, er du sikkert vant med at det som regel holder å ta et skippertak rett før du har prøve. På universitetet fungerer ikke denne studieteknikken fullt så bra. Jeg skal ikke påstå at skippertak var noe jeg ikke drev med som student, for det var det. Men etter en stund skjønte jeg at hvis jeg vågde å tenke litt selv og reflektere på egen hånd – i stedet for bare å gulpe opp pensum – så fikk jeg også langt bedre karakterer.
Se også 26 tips til hvordan du kan gjøre det bedre på eksamen.
- Snakke med de som jobber på universitetet
Dette handler ikke nødvendigvis om at du skal bli bestekompis med professoren. Men når en kommer rett fra videregående, tenker en ofte på en professor som en slags halvgud som du ikke skal forstyrre med dine tåpelige tanker og spørsmål. Vel, professorer er bare mennesker de også. De aller fleste av dem er faktisk nokså ok, (selv om noen av dem er godt fornøyd med å bli sett på som halvguder og oppførere seg deretter.)
De som underviser ved universitetet er som regel svært interessert i faget de underviser i. At unge studenter viser interesse for det samme faget, er noe de ofte er svært glade for. De fleste som underviser, ønsker seg også motiverte, kritiske og undrende studenter. Så om du rekker opp hånden for å stille spørsmål av og til eller for å svare på spørsmål, så er det noe de fleste som underviser setter pris på. Det å stille spørsmål gjør dessuten at du får større forståelse for faget du studerer. Noe som gjør det mer interessant å være student.
- Engasjer deg
Kronargumentet som ofte blir brukt for hvorfor du bør engasjere deg i studentlag og organisasjoner, er at det ser godt ut på CV’en. Og det gjør det. Men den viktigste grunnen til hvorfor du bør engasjere deg, er at knapt finnes en bedre opplevelse enn det å være med på å skape noe i lag med andre. Som student gikk det dessverre en god stund før jeg fant ut av dette.
Etter at jeg var ferdig med å studere, har jeg oppdaget at jeg som frivillig har lært en hel masse som også har kommet til nytte i arbeidslivet. Noe av de mest nyttige erfaringene, er at jeg som frivillig lærte en god del om hva det vil si å jobbe med prosjekter og alt det fører med seg av tidsfrister og prioriteringer. En annen ting er at jeg fikk erfaring i hva det vil si å jobbe sammen med andre mennesker. Og da mennesker som er rykende uenig med deg og hvor en likevel klarer å jobbe sammen og finne fram til et kompromiss
Dette er ting du ikke nødvendigvis lærer under en forelesning eller på lesesalen.
Om du har lyst til å engasjere deg, så finner du her en liste over alle studentlag og organisasjoner i Bergen.
- Og sist men ikke minst – reis på utveksling
Jeg har hørt fra mange som angrer på at de ikke reiste på utveksling til utlandet da de studerte. Selv var jeg på Erasmus-utveksling til Tyskland. Det er ett av de mest interessante årene jeg har hatt. De fleste tenker at det å reise på utveksling bare er fryd og gammen. Sannheten er litt mer komplisert. Det å bo i et annet land over tid, kan også tidvis være frustrerende. Du kommer til å oppleve at du ikke forstår hva som foregår, og du kommer til å oppleve at du ikke passer inn. Men hvis du klarer å komme over kneiken, kommer du også til å oppleve at det er svært givende. Å bo i et annet land over tid, gjør også at du får en helt annen forståelse for språk, tradisjoner og kultur i det landet du bor i enn du hadde fått ellers. En nyttig bonus med å studere i utlandet, er at det gir deg et annet perspektiv på Norge og det å være norsk. Og er det noe vi i Norge tidvis kan ha godt av, så er det nettopp det.
Dette er et gjesteblogg-inelgg skrevet av Kjartan T. Melheim som arbeider ved Studieadministrativ avdeling – UiB.
Hva skulle du ønske at du visste som student? Legg gjerne igjen en kommentar.