«One man’s trash, that’s another man’s come-up.»
I Norge har vi ikke revolusjoner, og samles derfor bare i store folkegrupper ved to anledninger: 17.mai og loppemarkeder. I går befant jeg meg på loppemarked på Skjold Skole, det var proppfullt. Alt som kunne krype og gå stod trippende utenfor dørene til gymsalen, i påvente av at dørene på slaget tolv skulle gli opp og avdekke skjulte skatter.
Eller bare skrot.
For det var, som alltid, stort sett skrot det gikk i. Men det skal sies at den som er villig til å tråkke seg gjennom litt av hvert til slutt vil kunne finne noen flotte perler i alt bunnslammet.
Som for eksempel boken: «Statsråd vant spekeskinke», som jeg fikk med meg hjem for en ti-kroning.
Deretter fant min kjære mor en skål til meg. Den var blå og gul og passer fint til å ha salat oppi. Eventuelt chips. Eventuelt også sjokolade. Eller nøtter. Ja, jo, nøtter kan den passe godt til. Mamma fant en nøtteskål til meg.
Loppemarkeder er bra for miljøet, bra for lommeboken din. Det eneste de ikke er bra for er alle disse stakkars korps-foreldrene som må bruke sine dyrebare vårdager til å løpe rundt med refleksvest og samle skrot i hauger. Men, men, det er jo for en god sak. For KUNSTEN. For SKOLEKORPSET.
Å være på loppemarked er fantastisk, for uansett spørsmål er svaret alltid det samme.
– Hva koster denne boken?
– Eh, 10 kroner, sier korpspappa-en i refleksvest og kikker ned igjen på mobilen sin.
– Okay, hva koster dette bildet da?
– Eh, ti kroner.
– Og dette salongbordet?
– Eh…ti kroner.
Fantastisk.
Er du interessert i å få med deg et av Bergens mange fantastiske loppemarkeder, foreslår jeg at du sjekker ut denne linken. Her får du en total oversikt over vårens loppemarkeder. La skattejakten begynne!