For meg er det å være student forbundet med en helt annen frihet sammenlignet med tidligere stadier som grunnskole og jobb. Som student står man fritt til å disponere tiden sin akkurat slik man vil. Man får penger fra staten for å lære seg ting, og man kan velge mer eller mindre fritt hva det er man ønsker å holde på med.
For under hundre år siden slet norsk ungdom i karrig jord med kroniske vannblemmer. Nå går vi rundt med bodum-koppene i babyhendene våre mens vi lærer oss ting.
Det er rimelig surrealistisk egentlig.
Man kan f.eks utdanne seg innen retorikk, journalistikk, biologi, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, medisin – man kan ta alskens merkelige delemner.
(Jeg hørte nylig om at det fantes et delemne om fuglesang man kan ta over nettet. Studiet er visstnok så enkelt at studenter som av ulike grunner skal fylle opp en viss studiepoengkvote strømmer til det.)
I dag ble Norge kåret til verdens beste land å bo i for sjette år på rad. Hvis det er noe som bør gjennomsyre dagene våre som studenter, er det faktisk takknemlighet. Vi er frie, vi er heldige og vi kan, hvis vi vil, lære om fuglesang. The sky is the limit.