Det er en helt spesiell følelse å gå ut av eksamenslokalet, og ha sommerferie. Uansett hvordan du mente det gikk, så er du ferdig. Helt ferdig.
Samtidig føles det litt ”bittersweet”. Ja det var ikke så gøy å sitte inne å lese mens solen stekte ute, men du slapp å gjøre andre ting. Jeg er nok ikke den eneste studenten som går inn i en narsissistisk boble når man har eksamenstid. Plutselig blir det du gjør det viktigste i verden, og du kan ikke skjønne at alle andre ikke er enig. Hvordan kan barneskolen utenfor drive høylytt ballspill, eller deltidsjobben be deg om å ta en vakt? Forstår de ikke at du har eksamen! Og går ikke hele verden i bane rundt det faktum at du har eksamen? Bør ikke alle krefter i samfunnet jobbe for at du skal gjøre det best mulig?
Men heldigvis er den noen krefter som jobber for dine eksamensresultater, som SIB- kantinene på campus. De forstår at du har hvert fall ikke tid til å lage middag, og de serverer deg dermed middag til halvpris i eksamenstiden.
Til og med SIB-katten tar rollen sin som studentens katt på alvor, og bidrar med å dra opp stemningen med sitt selskap på Studentsentret (sjekk ut #sibkatten på instagram).
Målet helliggjør alle midler og dermed får man legitime grunner til å utsatt alt annet. Verdien av reine klær, ryddet hus og sunn mat blir plutselig heftig nedprioritert, selv om du vet du ikke stryker av rydde litt.
Du har derimot tid til å både feirer 17. mai i verdens beste by, og spille litt kubb i Nygårdsparken, mens du mentalt overbeviser deg selv om at du ville ikke lest da uansett.
Så med mindre du driver prokrastinering av klasse, så har du mye som venter på deg når du forlater eksamenslokalet.
Jeg tror egentlig de offisielle eksamensrådene handler om nok søvn, sunn mat og masse luft. Det får bli neste semester …da skal jeg gjøre det. Nå har jeg sommerferie.