Har du hørt at…?

De siste ukene har jeg brukt dagene mine på dette:

Jeg har kjørt rundt i Trøndelag, og informert elver ved VGS3 om høyere utdanning og om hvilken mulighet de har som studenter ved Universitet i Bergen. Jeg har sett nydelig natur, som nesten (bare nesten) kan måle seg vestlandsnatur.

Jeg har også møtt så mange hyggelig og engasjerte videregående elever at jeg har begynt å få tilbake troen på framtidens generasjon likevel.

Jeg har prøvd å fortelle folk at ingen spørsmål er for dumme, og at barrieren for spørsmål er satt veldig lavt. Av og til lurer jeg på om den kanskje er litt for lav, så jeg vil egentlig bare avkrefte et par ting først som sist:

Det første er den store myten om nynorsk ved UIB.  Ja, studiekatalogene er skrevet på nynorsk, men nynorsk er – med mindre du velger det selv –  ingen aktiv del av din hverdag. Ingen veiskilt i Bergen er på nynorsk, ingen tvinger deg til å skrive nynorsk, og nei litteraturvitskap er ikke stavet feil i studiekatalogene. Av og til lurer jeg på om nynorsk er et stort og skummelt monster som bor under sengen til folk.

En annen ting – som er litt mer komplisert – er alle spørsmålene om regnet i Bergen. Ofte når jeg har reist rundt i Trøndelag har jeg fått spørsmål som «blir du ikke deprimert når det regner så ofte i Bergen?». Dette er dessverre en myte som nok er bygd på fakta. For si som Oda fra NHH som reiste rundt sammen med meg, «tenk hvor gode grunner du har til å sitte inne å drikke kakao». Eller som jeg alltid sier, med tvilende stemme til de som spør…”du venner deg til det…”.

Litt andre avklaringer som må gjøres, er at fuglen på UIB sitt tegn faktisk er en ugle, og ikke en ørn, som en elev hardnakket påsto.

Annet småplukk er at – ja det er en del bergenser i Bergen, men alle foreleserne snakker ikke bergensk, og nei du blir heller ikke lei av å høre bergensk hele tiden (tror ikke helt denne spørsmålsstilleren skjønte at dette innebar at jeg måtte bli lei av å høre min egen stemme).

Men på studieturneen min fikk jeg også en del gode, seriøse spørsmål som jeg tror en del av dere som skal søke høyere studier lurer på. Dette var spørsmål som:

I studiekatalogen står det to karaktersnittsnitt, hvilket skal jeg se på?

Det bakerste, og som oftest er det laveste er for førstegangsvitnemål, mens den fremste er for ordinært vitnemål.

Da kommer ofte oppfølgingsspørsmålet:

Hva er førstegangsvitnemål?

Du har to typer vitnemål: førstegangs -(som tidligere het primær) og ordinært vitnemål. Dette representerer to ulike kvoter når du søker, og 50 % av plassene er reservert førstegangsvitnemål for å gi de som kommer rett fra videregående en sjanse.

Førstegangsvitnemål er noe du kan søke med til du er 21 år, men det som er viktig er at dette BARE er karakterer fra videregående. Altså de karakterene du sitter med når du er ferdig i tredjeklasse. Du kan ta opp fag når du fortsatt GÅR på videregående, men når du er ferdig så kan man tenke at vitnemålet er «forseglet». Med en gang man bryter denne «forseglingen» med å for eksempel ta opp fag, eller legge til poeng man får fra et årsstudium, folkehøyskole eller militæret, så går vitnemålet over til ordinærkvote (som da ofte er et mye høyere snitt).

Men den gode tingene er at fram til du er 21 år så søker du automatisk i begge kvotene, og maskinen velger å bruke det vitnemålet som er mest gunstig for deg. Etter du har fylt 21 år har førstegangsvitnemålet «gått ut på dato» og du søker automatisk i ordinærkvote.

Hvor mange tilleggspoeng kan jeg få?

Når det kommer til poeng, kan du få maks 2 poeng fra annet studium/folkehøyskole/militær (selv om du eventuelt gjør alle de ulike tingene eller studerer i flere år). Du kan få maks 8 alderspoeng som begynner året du fyller 20.

Alle disse tingene kan du lese mer om her

Så da håper jeg flere av dere føler dere litt mer opplyst om høyere utdanning, nynorsk og ugler. Hvis dere likevel skulle lure på noe mer så ikke nøl med å kontakt studieveilederne ved UIB, og husk ingen spørsmål er for dumme…eller…