Det nye året starter jeg i Trøndelag av alle steder. Her er jeg på rekrutteringsturne for Universitet i Bergen, og besøker ulike videregående skoler. Der prøver jeg å overbevise elevene om at de bør flytte til verdens beste by og begynne på universitet i Bergen.
Nå er det snart fire år siden jeg selv var russ i Bergen, og det føler som en evighet siden. Så det er veldig rart å være tilbake i gangene på videregående skoler. Det er også en periode av livet som jeg er glad for at jeg er ferdig med. Ikke fordi jeg mistrivdes, mer av mangelen på frihet som preget skoleårene. Det er noe jeg aldri tenkte på da jeg gikk på videregående, men som slår meg veldig når jeg ser tilbake på det.
Jeg måtte ha flere fag som jeg ikke syns var så interessante, det meste var obligatorisk og jeg stilte ikke spørsmål ved det lærerne sa av frykt for trynefaktoren. Så det var en frihet å komme til universitet hvor jeg kunne fordype meg i det jeg syns var mest interessant. Hverdagen ble til min egen og jeg kunne prioritere det jeg syns er viktig. Jeg har også lært at all kunnskap er ikke endelig, men noe som man kan og bør stille spørsmål ved hele tiden.
Dette er jo noe av det jeg prøver å formidle til elevene jeg snakker med; at det er ditt valg og din framtid. At uansett om du velger Bergen eller ikke, så har de en unik mulighet foran seg. At det er viktig å ikke bare gjør det samme som kjæresten eller som foreldrene sier. Dette er et valg du selv skal leve med. Men det er lov å prøve og feile. Jeg har selv studert fransk og turisme før jeg satset på en bachelor i politisk økonomi. Det er greit. Du er i en alder hvor den personen du blir, skapes. Og veien dit tar gjerne noen omveier. Hvis du står i en posisjon hvor du skal velge veien videre, så masse lykke til!
UIB sin fine roll-up (som jeg bruker hundre år på å få opp hver dag..)
Årets studiekatalog
