Skrive eller lese-sperre?

Ofte er svaret på spørsmål om hva man skal gjøre for å bli kvitt noen sperrer å gjøre det man har en sperre for. Har du høydeskrekk må du opp i høyden. Er du redd for edderkopper må du komme nærme dem. Får du ikke til å lese må du lese likevel. Får du ikke til å skrive, må du skrive likevel.

Kjedelige svar på kjedelige spørsmål. Men, det finnes noen triks til de kjedelige svarene.

Det første trikset hvis du har skrivesperre er å skrive noe annet enn det du skal. I mitt tilfelle gjelder det masteroppgaven. For at jeg skal komme inn i en god skriveflyt gjelder det å få tastaturet varmt. Kanskje du kan se på det som en slags oppvarming, eller pauseskriving om du får skrivesperre utover dagen. Jeg skriver for eksempel et blogginnlegg for å komme i g

ang. Da blir hjernen innstilt på at nå skal jeg skrive og det skal være gøy, hurra. Skrive, skrive, skrive. Hvis dette mot formodning ikke skulle fungere er det et velkjent fenomen at skrivesperre også kalles for mangel på kunnskap. Man vet rett og slett ikke hva man skal skrive. Da kommer vi over på neste utfordring: lesesperre.

For å komme inn i en god leseflyt er det ofte lurt å inngå avtaler med seg selv. «Jeg gir meg ikke før jeg har lest x antall sider, da kan jeg få facebook-pause». Eller så er det lurt å sette av avgrenset med tid. Når du har tilegnet deg nok kunnskap til å skrive, så skriver du i vei. Lag gjerne en liste med hovedpoeng, hovedtrekk eller spørsmål som skal besvares i teksten du skal skrive. Det hjalp meg veldig med å komme i gang med å analysere datamaterialet jeg hadde samlet inn til masteroppgaven.

Nå tenker kanskje mange at dette ikke fungerer, og det er helt riktig. Det er ikke sikkert det fungerer for alle, men noe fungerer for alle. Og min siste erfaring er at jeg, dataglad som jeg er, nesten aldri bruker en penn lenger. Når jeg plutselig en dag(javel, det har skjedd flere dager) ikke klarte å få ned et eneste ord i word-dokumentet, hentet jeg meg et A3-ark og en god, gammeldags penn og tegnet et tankekart. På få minutter hadde jeg tegnet opp noen av de viktigste tankene og stikkordene for masteroppgaven min. Mer produktiv med et ark og en penn enn jeg hadde vært på flere dager.

Så Christian K. Nordtømme har et poeng: Å skifte fra PC-skjerm til penn og papir, fra skrivebord til sofa, fra kontor til kaffebar, fra stille omgivelser til støyende omgivelser, eller tilbake, kan løsne på noe inne i deg. Nye forhold gir nye impulser, nye impulser gir nye innfallsvinkler og ny inspirasjon, og det kommer veldig godt med når man står fast.