Etter en bra lunsj på Litteraturhuset, skulle jeg vandre sakte tilbake der jeg kom fra, men jeg endte opp på Blinderen. Et godt stykke unna! Men først, jeg klarer ikke la være å påpeke noen åpenbare forskjeller sammenlignet med Bergen… For eksempel så kan gatemusikantene i Oslo mer enn «When the saints go marching in» og «Andesangen..» (den du klapper i henda og beveger deg som en and liksom). På kveldstid er det politi ridende på hest gjennom gatene. Så til den mest relevante forskjellen for denne bloggen, UiO vs. UiB.
Er klar over at jeg beveger meg på litt dypt vann siden jeg ikke har tatt noen fag på UiO, men jeg skal nå beskrive mitt førsteinntrykk av universitetsområde i Oslo. Det faglige får heller dere diskutere videre 🙂
Et bilde sier mer enn tusen ord: så her er det første som møtte meg da jeg skjønte at jeg nærmet meg Blinderen, som de kaller plassen.
Svære grønne områder og noen hadde blåst alt løvet vekk. Nysgjerrig gikk jeg videre og kom til denne plassen:
Nesten ingen studenter å se, ned fra taket hang det en pendel og jeg fikk følelsen av å være på museum. På jakt etter et bibliotek,et toalett og kanskje noen kjente studenter, gikk jeg videre…
Så slår det meg, dette minner om sånne utenlandske campus man ser på film og tv. «Campus» i Bergen er egentlig bare merkelig å bruke fordi da må man jo ta en tur rundt i den lille byen… Man får aldri følelsen av å være innelukket på et spesielt område. På Blinderen blir det nesten litt amerikansk… I Stavanger finner man mini-utgaven av Blinderen, men det kan jeg skrive om en annen gang.
Plutselig stod jeg i en gang der noen delte ut kaffe,te og rundstykker til pent kledde mennesker.. Noe pinlig, så jeg snudde raskt. Takk og pris for åpne dører til et bibliotek i nabobygget og et toalett i kjelleren. Ingen kort var nødvendig, flaks!? Etter klesstilen å dømme var jeg på det samfunnsvitenskapelige fakultet, og det stemte riktig så bra når jeg fikk sjekket hva som stod på bygget.
Med noen Twittermeldinger og vandring i cirka 10 minutter kom jeg til informatikk-bygget der jeg traff på en kamerat og en klassevennine fra Bergen, som tar master i interaksjonsdesign. Hurra! Noen jeg kjenner 🙂 Jeg fikk en rundtur i bygget og vi utvekslet erfaringer. De sitter i åpent «lesesalslandskap» og jeg ble ekstra glad for min egne skrivepult med skillevegger…
Kan jeg trygt reise hjem igjen uten for mye misunnelse i bagasjen…?