Min aller første 7fjellstur er unnagjort, jeg er stolt selv om leggene verker litt enda. Opp og ned bort og opp og ned og mer opp og ned og så videre. Det var 8000 påmeldte til 7- og 4fjellsturen. Nå skal jeg fortelle deg hvordan det var. Ikke meter for meter, men et innblikk. Man skal vel strengt tatt begynne med begynnelsen, men akkurat nå klarer jeg bare tenke på hvor deilig det var å komme i mål… men dere skal få høre litt fra resten av turen også.
DEILIG
Klokken er fem, fem om morgenen. Utenfor regner det, jeg kan høre det tromme mot naboens blikktak. Jeg vet at alarmen på mobilen snart ringer, jeg vrir meg mot veggen og sovner. En halvtime senere ringer alarmen, en forferdelig lyd, vibrering mot golvet. Klokken er halv seks og snart er vi i gang. Den endeløse turen begynner om en god time. Nylonstrømper innerst og ullsokker utenpå. Gnagsårplaster er allerede på plass. Powerade, fruktnøtt og knekkebrød – jeg fyller både sekk og «magevesken». Så ser jeg ut, det er lyst men fremdeles regn i luften. Ti på halv syv blir jeg plukket opp og vi kjører avgårde til Falck Nutec i Gravdal, der eventyret skal begynne!
Bilen blir stoppet av en mann i gul vest, dere kan kjøre hit men ikke lenger er tegnet han gir oss. Allerede nå kjenner jeg på kroppen at dette kommer til å bli en lang dag. Ikke nok med at jeg skal gå på 7 fjell, jeg skal gå alle distansene mellom fjellene også. Overalt er det mennesker i regntøy, noen har også valgt joggesko og tights.. Noen jogger, andre tusler.
Vi går bestemt. Tankene mine svirrer og jeg kommer alltid frem til at det er et stort nederlag å bryte underveis, jeg SKAL fullføre. Neste topp, neste stein, neste meter. Små mål, hele veien. Takk og lov for saftstasjoner og vestlandslefse. Knær og legger skrek av smerte allerede på tredje fjell. Ufattelig glatte forhold med gjørme og vann overalt. Enkelte satt seg enkelt og greit ned på rompa og satt utfor, både frivillig og ufrivillig. Før hvert nye fjell kom det en «gentle reminder» om hvilket fjell du nå skulle opp på og selvfølgelig hvor høyt det var.
Du er nå på vei til Ulriken!
Aldri har en reklamedrops fra BKK smakt så godt, og aldri har det vært deiligere å bytte til tørr jakke etter 4 timer. Med gjørme opp til magen som har fått så alt for lite å spise underveis var det en liten utfordring å motivere seg videre. Likevel var det spennende å se på alle menneskene som gikk målrettet mot neste fjell. EN GENIAL MÅTE Å SE DE SYV FJELL SOM OMRINGER BERGEN. Ja, det var faktisk helt sykt å komme hjem å se rundt seg og si «der har jeg vært, der har jeg vært, der har jeg vært osv I DAG!!»
Et innlegg på 3,5 mil og 2400 høydemeter og 11 timer – kunne dette blitt om jeg hadde fortsatt slik. For det er mye å beskrive, hvert fjell hadde sin sjarm, sin svette og sine smerter. Verst var ned Løvstakken og Ulriken, og opp Fløyen på asfaltvei. Men hva gjør man ikke for en diplom, en t-skjorte og en kul facebookstatus?
